Den ukjente dagboken

Dette er filosofen Ludwig Wittgensteins eneste dagbok – en fascinerende inngang til hans verden.
I Den ukjente dagboken reflekterer han omkring sin egen filosofi og karakteriserer samtidens kulturelle og intellektuelle strømninger, religion, musikk og litteratur. Det er en sterk og intens bok, preget av selvforakt og tvil på egen verdi, men også forfengelighet. Ingen andre steder skriver han så mye om kjærlighet og religion. Den norske utgaven er den aller første oversettelse av en bok som ikke skulle bli utgitt før i 1997, over 40 år etter filosofens død. Ingen har visst at dagboken fra Cambridge og Skjolden eksisterte.


*****
Vår tid er virkelig en tid for omvurdering av alle verdier. (Menneskehetens prosesjon runder et hjørne, og det som tidligere var retningen oppad blir nå retningen nedover etc.) Hadde Nietzsche i tankene det som hender nå, og består hans fortjeneste i å ha hatt en forutanelse om dette og funnet et begrep for det?

En sjel som vandrer naknere enn de andre fra intet gjennom verden og til helvete, gjør et sterkere inntrykk på verden enn de påkledte borgerlige sjelene. ...

Jeg har en naknere sjel enn de fleste mennesker, og i dette består så å si mitt genius.

Du bør leve slik at du kan klare deg overfor galskapen, når den kommer. ... Det er en lykke når den ikke er der, men flykte fra den må du ikke ... For den er den strengeste dommeren (den strengeste domstolen) over hvorvidt livet mitt er godt eller dårlig ...

Jeg er litt forelsket i den form for tankebevegelse som preger min filosofiske virksomhet. (Og kanskje burde jeg utelate ordet «litt».)

Tørker arbeidet mitt ut, eller vil bekken renne videre og vokse? Vil arbeidet så å si miste sin mening? Jeg ønsker ikke det, men det er mulig! – For først må man leve – så kan man også filosofere.


*************
Den ukjente dagboken er oversatt av Knut Olav Åmås, som også har skrevet et fyldig forord. Jon Fosse har skrevet etterordet.