Med utgangspunkt i Ibsens fem siste skuespill gir Eivind Tjønneland i denne boken en idéhistorisk og litteraturvitenskapelig fremstilling av Ibsens forfatterskap.
Kopernikus, Darwin og Freud har skrittvis fratatt mennesket rollen som universets sentrum. Ibsen viderefører modernitetens krymping av subjektet gjennom avsløringen av sine dramatiske personers selvbedrag. Bare på bakgrunn av individets svakhet blir Byggmester Solness og John Gabriel Borkmanns allmaktsfantasier forståelige hevder forfatteren.100 år senere er vår kultur blitt enda mer selvopptatt og sentimental enn på Ibsens tid - derfor appellerer Ibsen fortsatt så sterkt til våre følelser, – i den grad vi måtte ha noen igjen....

