- Trond Haugen, Dagsavisen
Vi vet intet, og det er på tide at vi vedgår det. Det er ikke noen her til lands som vet noe særlig. Det er ikke bedre andre steder heller, overalt rår tomhet og dumhet. La oss i det minste vedgå det, la oss samles i beskjemmelse over den elendige utdannelse vi har fått, og den enda slettere utdannelse vi i dag kan tilby de unge.
Skam over norske universiteter, som har fylt seg selv med pedagoger, byråkrater og forskningsentreprenører, og lagt ambisjoner om kunnskap til side!
Denne boken er et personlig og prinsipielt oppgjør med pedagogiseringen av universitetet og et oppgjør med norsk litteraturvitenskap. Samtidig er den et forsvar for frihet, forskning og kreativitet.
UTDRAG:
"Jeg hensleper mine dager i konstant frykt for denne flinkhet som strekker sine fingre ut etter meg, ikke for å klappe meg på skulderen, men for å ta det endelige kvelertak."
"Selv har jeg aldri interessert meg for personer, og slett ikke forfatterpersoner. Jeg har truffet flere av dem, og de fleste har ikke gjort noe godt inntrykk. Når skal man lære seg at man finner ikke ut noe om diktningen ved å være opptatt av dikteren? Sannsynligvis aldri, for “some babies never learn”."




