Den siste vindussjiraffen

«Tragedie og komedie skifter med inn- og utpust i Zilahys bok, og selv overfor de verste overgrep beholder forfatteren tunga i kinnet og et blikk for det absurde i situasjonen.»
Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet

1989: Jernteppet faller, det er slutten for kommunistregimet i Ungarn. Samme år uteksamineres Péter Zilahy fra skolen. På 90-tallet reiser han rundt i et Øst-Europa preget av demonstrasjoner og store omveltninger. I Den siste vindussjiraffen skildrer Zilahy sin oppvekst bak jernteppet og sine opplevelser fra demonstrasjonene som endret de østeuropeiske diktaturene. Boken er basert på barneleksikonet Vindu–Sjiraff, der det første ordet var «vindu» og det siste «sjiraff». «Vindussjiraffen» forklarte alt som fantes, alt var som det skulle være, og problemer ble alltid løst. I Zilahys vindussjiraff veksler det mellom morsomme oppveksterindringer og beskrivelser av å bli slått med stormpolitiets batonger.

Zilahy foretar en briljant reise i mentalitet og geografi, der fortid og nåtid, drøm og virkelighet, og naivitet og kynisme veves sammen til et fargesterkt, impresjonistisk tablå som viser de siste 30 årenes Øst-Europa fra innsiden.

Den siste vindussjiraffen utkom for første gang i 1998. Den har vunnet mange priser og har fått svært positiv mottakelse av kritikere og publikum. Boken er hittil oversatt til 19 språk.