Genenes gåte

"Ge­ne­nes gåte lyssetter den spennende historien fra erteblomster til moderne dna-sløyd."
Trond Berg Erik­sen, Morgenbladet

I løpet av de siste årene har de fleste fått et forhold til begrepene gen og DNA. Media melder stadig om at man nå har funnet genet for nok en egenskap, DNA-profilering har revolusjonert kriminaletterforskningen, og bioteknologi har gitt medisinen helt nye muligheter. Men hva vet vi egentlig om dette mytiske molekylet?

Løsningen av genenes gåte er kanskje menneskehetens største intellektuelle triumf, ikke minst i kraft av de mulighetene den gir for å endre livets spilleregler. Dag O. Hessen og Thore Lie forteller den fascinerende historien om avsløringen av livets dypeste hemmeligheter – fra Darwin i 1859 publiserte sin teori om livets utvikling og Mendel i 1865 lanserte sine observasjoner av arvelige egenskaper hos erteplanter, til Crick og Watson i 1953 publiserte sine funn om DNA-molekylets oppbygning. Nyere oppdagelser er også omtalt.

Dette er i tillegg en historie om forskningens natur på godt og vondt, om personlige dramaer og intriger og om faglige tragedier og triumfer.

«Fascinasjonen for arv og arvelighet har fulgt oss gjennom hele vår historie som mennesker, og man kan hevde at vi er genetisk programmert til å ha en interesse for arv siden dette er nøkkelen i evolusjonen. Vi står fortsatt bare ved begynnelsen av genetikkens æra. DNA og gener har i løpet av et par tiår inntatt en helt sentral plass i den kollektive bevissthet. Tegneserienes og kriminallitteraturens helter og skurker boltrer seg i mer eller mindre fantasifull omgang med DNA, kloning og 'mutanter', og virkelighetens kriminalteknikere har fått et formidabelt verktøy til sin rådighet. Vår individuelle digitale kode er ønsket i alle registre, fra forsikringsselskaper til 'myndigheter' i vid forstand. Selv kan vi stadig lese at vår skjebne ligger i genene, mens vi lurer på hva som er mulig, og hva som er umulig, hva som er bra, og hva som er mindre bra når det gjelder stamceller, genterapi, genmodifisering og så videre. Alt dette kan man mene mye om, og vi bør mene noe om det. Men uten kunnskap blir mening kun synsing.» (Fra boken)