Spartacus Forlag.

Man skriver ikke tankene sine ned eller ut. Tankene oppstår underveis, av selve anstrengelsen med å formulere seg. Det jeg ender med å ha skrevet, er som regel noe annet enn det jeg hadde i tankene da jeg bestemte meg for å begynne å skrive. Ofte er det forbausende mye mer: Jeg ante ikke at jeg hadde alt dette inne.

Støy og distraksjoner kan være fruktbart for skrivingen. Når du virkelig er inne i stoffet, blir en helt magnetisk: Når du blar i en avis eller slår på radioen, snubler du over noe som har med skriveprosjektet ditt å gjøre. Det er som å bli innstilt på en ny frekvens: Der det før var støy, oppfanger du nå et budskap myntet direkte på deg.


"Når jeg begynner å utforme setninger, blir jeg pinlig klar over hvor lite gjennomtenkt denne første ansatsen var. Til gjengjeld begynner det nå å skje noe med den. … Snart sitter jeg der med er skriftstykke. Dét dreier seg i all hovedsak om forhold som ikke var i mine tanker da jeg gikk i gang med å skrive."
(Fra boka)