Sorgens dagbok

25. oktober 1977 døde Roland Barthes’ mor. De to påfølgende årene skrev han en dagbok hvor han bearbeidet sorgen. Den består av 330 små lapper som for første gang ble publisert samlet i 2009.

Roland Barthes var en forkjemper for språkets evne til fornyelse. Men klisjeene og stereotypiene er uunngåelige. De melder seg i livets mest emosjonelle situasjoner, som i forbindelse med kjærlighet, sorg og død. Når Barthes høsten 1977 mister sin mor, konfronteres han selv med språkets grenser. Fra dagen etter morens død fører han i to år en dagbok hvor han nedtegner sine følelser og refleksjoner i kortfattede notater. Noen er trivielle og prosaiske, andre fremstår som poesi. De etterlatte tekstfragmentene som her er samlet under tittelen Sorgens dagbok er gripende i all sin enkelhet. Kanskje et bidrag til tårenes historie.

Gjendiktet til norsk og med et essay om sorg av Knut Stene-Johansen.

10. november 1977

Beklemt og nesten skyldbetynget fordi jeg av og til føler at min sorg kun er en hang til lettrørthet.

Men er det ikke det jeg har vært bestandig: lettrørt?

30. januar 1979

Du glemmer ikke,

men noe klangløst tar bolig i deg.

[fra boka]

PRESSE

«Utfordrende og engasjerende forsøk på å forstå egen sorg», Sindre Hovdenakk, VG. Terningkast 5

«Sorgens dagbok leste jeg oppslukt fra perm til perm» Ingunn Økland, Aftenposten

«Foruten å være et bevegende portrett er Sorgens dagbok viktigste prestasjon at den utvider hva det vil si å bearbeide og uttrykke sorg i språket.» Svein Henrik Nyhus, Salongen

MATERIELL, OMTALER OG ANMELDELSER

Høyoppløst omslag