Vitalisme, livsfilosofi, livsdyrking: Dette er ord som utløser en mengde assosiasjoner. Noen positive (sunnhet, naturnærhet, dypøkologi) og noen negative (reaksjonær ideologi, irrasjonalisme, fascisme). Hva er «vitalisme», og hvilken rolle har den spilt i norsk litteratur? Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun, Kristofer Uppdal, Aslaug Vaa, Åsmund Sveen, Tore Ørjasæter, Tarjei Vesaas, Sigurd Hoel, Rolf Jacobsen, André Bjerke, Jakob Sande, Thure Erik Lund: Listen over norske forfattere som på ulike nivåer kan knyttes til vitalismen, er lang og kunne vært lengre.

Boka studerer ulike former for rasjonalismekritisk og irrasjonalistisk tankegods i den nordeuropeiske tidligmodernismen, med særlig vekt på å diskutere sammenhenger mellom filosofi, samtidshistorie og litteratur i Norge i perioden 1890–1940. Dette åpner for en forståelse av et felt i norsk litteraturhistorie som ikke har vært viet mye oppmerksomhet.

Vassenden nyanserer i denne boka diskusjonen omkring litteratur og ideologi, som de siste førti årene har vært preget både av autonomiestetikkens berøringsangst for det utenomlitterære, og av den marxistiske ideologikritikkens hang til å finne og avsløre reaksjonære trekk overalt. Boken er også et bidrag til nylesningen av den kanskje mest interessante – og fortsatt mest uutforskede? – perioden i det 20. århundrets norske litteratur: mellomkrigstiden.