Dypt og grunnleggende overfladisk

Den postmoderne filmens estetikk Boken prøverl å klargjøre hva som utgjør den postmoderne filmens estetikk. Asbjørnsen viser hvordan den antatt overfladiske postmodernismen kommuniserer via postmoderne ironi.  Klisjeer, populærkulturelle trekk, sitater, parodi, nostalgi og ironi; begrepene som brukes for å beskrive den postmoderne filmen er selv iferd med å bli klisjeer.

Dypt og grunnleggende overfladisk er et bidrag til å klargjøre hva som utgjør den postmoderne filmens estetikk. Med utgangspunkt i Woody Allens «Kairos røde rose», David Lynch’ «Wild at heart» og tenkere som Eco, Brecht, Jameson og Jauss, viser Dag Asbjørnsen hvordan den antatt overfladiske postmodernismen kommuniserer via det han kaller den postmoderne ironien. Denne ironien er rettet mot det kompetente filmpublikummet som er oppvokst med film og TV og er inneforstått med mediets koder.

Spreke filmanalyser og teoridiskusjoner inngår i denne boken i et fruktbart samspill. Asbjørnsen presenterer et komplekst materiale på en tilgjengelig måte. Boken er benyttet som en innføring i postmoderne film på universiteter og høyskoler.