Meets_OncoMouse™ undersøker hun teknovitenskapenes fortellinger og drømmer, håp og illusjoner, politikk og institusjoner. Hun insisterer på at all kunnskap er lokalisert til et sted – kunnskap har kropp, den er kjønnet, og den er politisk.
Ingunn Moser tar tak i kyborgen og problematiserer det naturlige og det normale, Anne-Jorunn Berg trekker frem Haraways behandling av dualismen biologisk og sosialt kjønn. Linda M. Rustad undersøker Haraways kunnskapesorståelse utfra hennes begrep om situerte kunnskaper, og Kristin Asdal viser hvordan Haraway utvider rekkevidden av positivismekritikken til også å gjelde natur. Brita Brenna diskuterer til slutt det narrative i historiefaget og det fortellende i museumsutstillinger utfra Haraways arbeidsmåte, og spør: Hvilke midler har vi til å skrive annerledes historier, historier som ikke hengir seg til en dyrking av empiriens innlysende sannheter eller til sannhetens totale oppløsning?

