Gjennom kontakter med innbyggerne på stedet, og samtaler og diskusjoner om hverdagsliv og arbeid, åpnes blikket for sammenhenger og bruddstykker av en annen offentlighet, en offentlighet som ikke kan fanges i det forfatteren kaller “riksnorske begreper”. Etterhvert trer det fram et bilde av utkanterfaringer – ikke som utslag av en urørt tradisjon eller periferiens tilbakeliggende liv – men som eksempler på utkantenes modernitet.
